Denne uken besøkte dekanen instituttet for å skissere BIO og UiB sine nåværende posisjoner i dagens nasjonale og internasjonale situasjon. Det var en diskusjon fra Gunn om behovet for forskere å søke om ekstern finansiering, med særlig vekt på å skrive søknader om EU-midler som fra European Research Council (ERC). Jeg har selv søkt tre ganger til ERC og klarte ikke å komme forbi første runde hver gang. Etter foredraget fikk presentasjonen meg til å tenke, vil jeg gå for ERC igjen i løpet av de neste årene?
Å skrive slike prosjektsøknader er svært tidkrevende, og det kan være nedslående å få eposten om avslag etter det harde arbeidet som er lagt ned. Men å være klar over at avslag er regelen i akademia (se her: https://www.nature.com/nature -index/news/six-ways-deal-with-rejection-research-academics), og det å tenke på de positive erfaringene man har fått med å skrive disse mislykkede søknadene, gjør at jeg er sikker på at jeg kommer til å søke igjen.
Etter min erfaring har det vært en fordel å bare skrive søknaden og få den sendt. Det var spennende å planlegge et stort prosjekt for de neste 5 årene, å tenke helhetlig og være ambisiøs i forskningsmålene mine, og å nå ut til nye samarbeidspartnere. De feilslåtte ERC-søknadene har deretter blitt gjenbrukt, tilpasset og forbedret, sendt til Norges forskningsråd og andre finansieringsorganer. Noen av disse forsøkene har til og med vært vellykkede. Nå må jeg bare komme opp med en ny idé for å gjøre det igjen. Hvis du tror du har noe så vil jeg oppfordre deg til å gjøre det samme!
Å skrive søknader tar tid, og det betyr også at vi må være strategiske i undervisningen i årene som kommer. De siste to månedene har vi begynt å tenke på dette i faggruppen for biologisk mangfold, økologi og evolusjon (BEØ). Mange medlemmer av BEØ-staben bidrar på flere emner på 100-talsnivå, samt 300A+B. Dette har ført til at vår portefølje av emner på 200- og 300-nivå har vært relativt begrenset.
Vi holdt en bortedag for å bidra til å redefinere en undervisningsvisjon for BEØ som har som mål å holde undervisningen vår relevant for både anvendte forskere bruksforskere og studentene. Det har vært livlige diskusjoner om hvilke temaer vi bør prioritere, hvilke ferdigheter som er mest aktuelle for studentene i dag, og hvilke temaer og kursemner som bør settes ned. Andre punkter vi har tatt opp inkluderer den relative betydningen av fysikk og/eller bærekraft på 100-nivå, og hvordan sikre at masterstudenter forlater programmet vårt med en god balanse mellom faglige og myke ferdigheter som vil være relevante for deres fremtidige karrierer.
Mange av temaene som ble vurdert som viktige i BEØ ble også identifisert av den Marine Faggruppe, som hadde koordinert en tilsvarende bortedag tidligere i år. Vi har begynt å koordinere mellom gruppene for å tillate tverravdelingssamarbeid i undervisningsopplegget. Vi har også gjenopptatt diskusjoner om å samarbeide med spesielle kursemner i andre avdelinger som kanskje kan dekke ferdigheter som vi har mindre evner til å undervise ved BIO i dag.
Forrige ukes programstyremøte var den første anledningen til å sette noen av disse planene på plass, og det ble sendt inn reviderte emnebeskrivelser knyttet til emner i Reproduserbarhet og åpen vitenskap, og for et emne knyttet til å forstå hvordan vitenskapen som ligger til grunn for IPBES-rapporten er syntetisert. Det skal bli spennende å se disse og andre planer komme i oppfyllelse de neste årene.
Alistair Seddon
Leder, Faggruppe økologi og evolusjon