Hilsen fra instituttet

Et tema som har opptatt meg lenge, er de utfordrende vilkårene for grunnforskning i Norge. I vår faggruppe, Mikrobiologi, er det meste av arbeidet fokusert på grunnforskning, noe som også gjelder mange andre fag- og forskningsgrupper både ved Bio og på nasjonalt nivå.Tilgangen på midler til denne typen forskning har vært begrenset i mange år, og situasjonen ser ut til å forverres, til tross for at problemet har vært godt kjent og diskutert i flere tiår.

Å spare seg til fant, betyr å spare seg fattig. Ofte er det ikke det lurt for langsiktig økonomi, å kutte kostnader kortsiktig. Norge henger etter både våre nordiske naboer og mange andre europeiske land når det gjelder forskningssatsing – særlig grunnforskning. Dette er problematisk siden nettopp grunnforskning i tillegg til å ha en verdi i seg selv legger fundamentet for nye teknologiske gjennombrudd og innovasjoner.

Våre naboland Sverige, Danmark og Finland har i lang tid pumpet store summer inn i forskning og utvikling. Sverige bruker for eksempel hele 3,4 % av BNP på forskning, mens vi i Norge bare bruker rundt 2 %. Særlig innen biologisk forskning har Sverige markert seg, med banebrytende arbeid innen genetikk og bioteknologi som har gitt dem flere nobelpriser.

Norge har riktignok investert tungt i petroleumsforskning, men vi har hengt etter på andre viktige forskningsfelt. Selv har jeg god kontakt med noen franske forskningsgrupper og der kan de fortelle at Frankrike har bygget opp sterke forskningsmiljøer gjennom institutter som IFREMER og CNRS, med tung satsing på alt fra matematikk til biologi. Norge mangler imidlertid den samme systematiske tilnærmingen til grunnforskning.

Mange andre europeiske land satser også knallhardt på forskning. Land som Tyskland, Nederland og Sveits har skjønt verdien av å støtte både grunnforskning og anvendt forskning. I Norge, derimot, virker forskningspolitikken mer tilfeldig og kortsiktig – vi mangler de store, langsiktige planene.

For at Norge skal kunne takle fremtidens store utfordringer som klimaendringer, helsekriser og digitalisering, må vi øke forskningsbudsjettene betydelig.

Ha en fin helg!

Ruth-Anne

UiB HAV: Invitasjon til dokumentarpremiere «Our Oceans»

Universitetet i Bergen har vært vitenskapelig rådgiver for dokumentarserien Our Oceans som har premiere på Netflix 20. november. Foto/ill.: Netflix/Wild Space Productions

Hjertelig velkommen til premierevisning av Netflix-dokumentaren «Our Oceans», og episoden om Polhavet.

Tid: Tirsdag 19. november klokken 19.00 – 21.00.

Sted: Storsalen, Nygårdsgaten 5

NB – påmelding her:  https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=17850999

Ny seminarserie fra CeSAM: Fra naturkrise til løsninger – Norges vei mot naturavtalen. Introduksjon og lansering 7. november

Foto/ill.: Dagmar Egelkraut

I CeSAMs tverrfaglige seminarserie 2024-2025 tar vi tak i store og små spørsmål i skjæringspunktet mellom natur og politikk. Vi tar utgangspunkt i norske forhold, og setter et tverrfaglig søkelys på Norges implementering av naturavtalen. Alle velkomne!

Les mer om seminarserien her

Les mer om seminaret 7. november her

Selskapet til Vitenskapenes Fremme – to foredrag i november

Torsdag 14. November: Barn i fattige familier i Norge

Tid og sted:Litteraturhuset i Bergen , torsdag 14. november  klokken 18:00.
Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Onsdag 20. November: Framtidens velferd.

Omsorgs-roboter eller lokale almenninger?

Tid og sted:Litteraturhuset i Bergen , onsdag 20. november  klokken 18:00.
Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Se denne siden for mer info om foredragene

Høstmøte i Plastnettverket 22. november 2024 – Microplastics and Human Health: Sources, Exposure, and Impact

Plastnettverket arrangerer i samarbeid med Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSFT), Havforskningsinstituttet og NIVA, møtet «Microplastics and Human Health: Sources, Exposure, and Impact» den 22. november i Bergen.

  • 22.11.2024 – 09.3015.15
  • Stort Auditorium, Thormøhlens gate 55

For mer info, program og påmelding – se arrangementets hjemmeside.