Foto: Eivind Senneset
Ukens presentasjon på bioTEACH var fra David Grellscheid ved Institutt for Informatikk som fortalte om hvordan store språkmodeller fungerer (Large Language Models – LLMs), f.eks chatGPT. David trakk også fram mulighetene og utfordringene med LLMs, og hvordan deres innvirkning på utdanning og læring bør vurderes kritisk. Han forklarte videre at disse modellene baserer seg på avanserte statistiske beregninger for å forutsi det mest sannsynlige neste ordet i en setning basert på tidligere tekst. Til tross for deres imponerende evne til å frembringe sammenhengende og tilsynelatende intelligente svar, har språkmodellene ingen reell forståelse av innholdet de produserer. De analyserer mønstre i enorme mengder tekstdata, men mangler evnen til kritisk refleksjon eller dyp innsikt i emnene de omhandler.
David understreket at dette stiller store krav til brukerne, spesielt i en akademisk kontekst. For å kunne vurdere tekst fra LLMs, kreves det solid faglig forståelse og kritisk vurderingsevne. Dette er en utfordring både for undervisere og studenter, da det ikke alltid er åpenbart om tekst fra LLMs er riktig eller villedende. Dette er naturlig nok av stor betydning for vår undervisning, siden dette kan negativt påvirke studentenes læringsprosesser.
Et annet viktig aspekt, som kanskje er mindre kjent, er språkmodellenes enorme energiforbruk. Treningen og driften av slike modeller krever betydelige mengder beregningskraft, noe som resulterer i et skyhøyt energiforbruk. Dette har igjen konsekvenser for bærekraft og miljø, og det er et økende behov for å utvikle mer energieffektive løsninger for kunstig intelligens.
I denne sammenheng vil jeg rette oppmerksomheten mot et nytt paper fra samarbeidet mellom BIO og SLATE, der 742 biologistudenter fra ni høyere utdanningsinstitusjoner i Norge uttaler seg om deres erfaringer med og holdninger til integrering av KI-verktøy som ChatGPT i studiene deres. Resultatene tegner et bilde av forsiktig optimisme. Studentene støtter stort sett en balansert tilnærming og ser KI som et nyttig supplement til tradisjonell læring. Mange verdsetter KI-baserte plattformer som verdifulle læringsverktøy, som hjelper med å tydeliggjøre konsepter og gi ekstra ressurser. Bekymringer er det likevel nok av, og etiske hensyn, nøyaktighet og skjevhet (2bias») var blant de viktigste problemene studentene pekte på. I tillegg understreket mange viktigheten av tydelige institusjonelle retningslinjer og riktig opplæring for å sikre ansvarlig bruk av KI i undervisningen. Dere kan lese studien her:
https://link.springer.com/article/10.1007/s10956-025-10216-1
Visste du at Naturen (UiB) er Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift? Etter 11 år i tjenesten har professor emeritus Arne Skorping ved BIO annonsert at han trer tilbake som redaktør og redaksjonsmedlem. Hans innsats har vært uvurderlig, og vi takker ham for mange års dedikert arbeid!
Med Skorpings avgang åpner det seg nå en mulighet for en ny biolog til å bli en del av redaksjonen. Fra før består teamet av botaniker John-Arvid Grytnes og molekylærbiolog Lisbeth Olsen, og Naturen søker først og fremst noen med en komplementær fagbakgrunn. Stillingen er primært rettet mot ansatte ved BIO på førsteamanuensis- eller professornivå. Når et nytt redaksjonsmedlem er på plass, vil redaksjonen trolig velge ny redaktør – en rolle den nyankomne også kan ta på seg om ønskelig. Interessen for Naturen er stadig økende, med stadig flere digitale artikkelvisninger. Neste år markerer tidsskriftet sitt 150-årsjubileum, og det er en spennende tid å bli en del av redaksjonen.
Høres dette interessant ut, ta da snarlig kontakt med redaksjonssekretær Gunvar Mikkelsen (gunvar.mikkelsen@uib.no; mob. 996 22 830).
God Helg!
Ståle