Ved BIO er vi etter hvert vant til å forholde oss til stramme økonomiske rammer. Statsbudsjett for 2026 gir i utgangspunktet ikke så signaler om at dette vil snu med det første. Som forventet er det et budsjett preget av moderasjon. For universitets- og høyskolesektoren foreslås en samlet rammebevilgning som vil gi en realvekst på beskjedne 0,1 prosent. Til forskning og utvikling settes det av 51,3 milliarder kroner, som gir en noe mer merkbar realøkning på 1,8 prosent (forskerforum). Budsjettet som er lagt fram skal forhandles på Stortinget, før det vedtas i desember, og vi kan selvsagt håpe på positive endringer for vår sektor.
Selv om det legges opp til en økning av antall studieplasser, dessverre ingen ved vårt institutt, fortsetter utfasing av midlertidige koronarelaterte studieplasser. Det betyr at vi må finne rom for nye satsinger innenfor eksisterende rammer – en utfordring som krever tydelige prioriteringer. Dette forsterker behovet for strategisk prioriteringer og langsiktig planlegging. Vi må sikre at våre fagmiljøer forblir konkurransedyktige, samtidig som vi bidrar til nasjonale satsinger. Det kommer også signaler om større vekt på studiepoengproduksjon og fullføring, og behov for interne endringer i emneportefølgen som f.eks færre kategorier. Dette kan påvirke hvordan vi prioriterer utdanningsporteføljen fremover.
Vi må fortsette å utvikle attraktive studieprogrammer og sikre høy gjennomføring. Dette har vi vært gode på i mange år, og alle initiativene og utviklingsplanene jeg ser hos oss viser at vi fortsetter med uforminsket styrke på dette feltet. Samtidig må vi være tydelige på hvilke faglige satsinger vi skal løfte. Det biovitenskapelige institutt har en nøkkelrolle i samfunnet på et bredt spekter av felter – og det ansvaret blir ikke mindre i et stramt budsjettår.
Inntekter fra BOA er spesielt viktig for å kunne holde oppe inntektene, våre, og her står BIO i en særklasse sterkt. Vårt institutt står forrundt 10% av den samlede BOA aktiviteten ved UiB. Hver uke sendes det i snitt inn 2-3 nye søknader, og vi når ofte opp i den harde konkurransen om eksterne midler. Dette er svært viktig for oss, og det gleder meg å se høy aktivitet på søknadsfronten kombinert med svært gode resultater. Samtidig må vi jobbe videre med å utvikle nye, gode søknader, slik at vi opprettholder og styrker nåværende nivå. Vi må bruke dagens situasjon til å tenke langsiktig, samarbeide på tvers og være offensive der vi har styrke. Det er slik vi sikrer kvalitet og relevans – også når rammene er trange.