[Scroll down for English]
Enda et travelt semester nærmer seg sine siste, hektiske uker. Jeg skriver denne lederen på vei til Okinawa Institute of Science Technology i Japan, hvor jeg skal jobbe resten av semesteret og hele januar. De første to ukene deltar jeg på et arbeidsgruppemøte, men hovedmotivasjonen for varigheten av besøket mitt er at halve familien min bor i Okinawa. En ekstra bonus er at været i Okinawa på denne tiden av året er ganske likt sommeren i Norge.
Dessverre betyr dette også at jeg vil gå glipp av desember høydepunktene i det sosiale og vitenskapelige livet ved BIO. Jeg vil spesielt savne Early Career Conference – den første av sitt slag ved BIO, men ganske lik og av samme opphav som «Spring Symposium» som jeg med glede husker fra mitt alma mater. Jeg er veldig glad for å se denne tradisjonen nå Bergen.
Jeg fikk meg lærersamlingen på tirsdag. Det var kjekt å lære at ofte det finnes ganske små grep som kan gjøre vår undervisning og undervisningsmaterialer mer tilgjengelige for alle, ikke bare for studentene med spesielle behov.
Det nye året bringer nye utfordringer og muligheter. En positiv endring er at – hvis alt går bra – vil de «marine» og «terrestriske» organismebiologene bli samlet i B-bygget. Jeg håper dette vil være en katalysator for mer samarbeid lokalt, men kanskje enda viktigere, for bedre integrering av og mer delte ansvar over undervisningen vår på 200- og 300-nivå. Noen av kursene våre er eksplisitt merket som marine eller terrestriske, mens andre ikke er det, men fortsatt er forskjøvet mot ett biom eller det andre. Vi trenger biomspesifikke kurs, men jeg ønsker å se en større «biomblindhet» der det er mulig – metodene og de store teoriene er stort sett delt. Hvis individuelle kurs kan trekke fra et større utvalg av instruktører, vil det også bli lettere å håndtere fravær forårsaket av sabbatår og lignende. Dette trenger ikke å vente til vår samlokalisering, men fysisk nærhet hjelper.
***
Another busy semester is nearing its final, hectic weeks. I am writing this leader on my way to the Okinawa Institute of Science Technology, Japan, from where I will work the rest of semester, and the whole January as well. The first two weeks I’m spending in a working group meeting, but the main motivation for the prolonged duration of my visit is that half of my family is living in Okinawa. An added bonus is that at this time of the year, Okinawan weather is quite like summer in Norway.
Unfortunately, this also means that I will miss the December highlights of social and scientific life at BIO. I will especially miss the Early Career Conference – the first of its kind at BIO, but broadly similar to and of the same genealogy as the “Spring Symposium” that I fondly remember from my alma mater. I am very happy to see this tradition reaching Bergen.
I did manage to attend the Teachers’ Retreat on Tuesday. It was nice to learn that often there are relatively minor adjustments that make our teaching and teaching materials more accessible to all students, not just those who have special needs.
New year brings new challenges and opportunities. A positive change is that – if all goes well – the “marine” and “terrestrial” organismal biologists will be joined in the B-building. I hope that this is a catalyst for more local collaboration, but perhaps more importantly, for better integration and more shared responsibilities for our teaching at the 200 and 300 levels. Some of our courses are explicitly labelled as marine or terrestrial, others are not but are still biased to one biome or the other. We need biome-specific courses, but I would like to see a greater “biome blindness” where possible – the methods and grand theories are largely shared. If individual courses can draw from a larger pool of instructors, it will also be easier to deal with absences caused by sabbatical years and like. This does not need to wait until our co-location, but physical proximity does help.