I skrivende stund sitter jeg på stand i Trondheim på havbruksmessen Aqua Nor, omgitt av en samlet akvakulturnæring da alt fra røktere, vaksineselskaper, brønnbåteiere, merdleverandører, økonomer, kronprinsen (ja han var faktisk innom), og dieselaggregatselgere. Som biolog kan dette være skremmende, da vi ofte har litt forskjellige interessefelt. Så i år har vi tatt med oss lakselusen som et bindeledd mellom det kommersielle og det akademiske, fraktet oppover i fryseboks og leiebil over vakre Sognefjell og blåst opp på stand med lupe og en 42 tommer TV-skjerm. Dette har vært veldig effektivt, og mange har stoppet opp, fått en kjapp innføring i luseanatomi før vi videre har diskutert mer eller mindre aktuelle løsninger på lakselusproblemet og andre viktige verdensproblemer. Ikke minst har vi fått mye ny kunnskap om næringen som er i en konstant utvikling, som nå kan tas inn i undervisningen. I disse diskusjonene blir også KI nevnt mer og mer. All den tid det er over to millioner fisk på hvert anlegg er KI noe akvakulturnæringen kommer til å dra god nytte av, for eksempel innen bildeanalyse som i dag allerede er mye brukt. Det kan gi oppdretterne og fiskehelsebiologene bedre verktøy for å sikre god fiskevelferd og komme sykdomsutbrudd i forkant, noe som vil gi mindre lidelse og en mere bærekraftig næring. KI har jo imidlertid et høyt vann- og energiforbruk, ressurser verden ikke har et uoverskuelig overskudd av, og man burde muligens være litt kritisk til hvordan vi i økende grad bruker KI i hverdagen. Bruk av KI kan vel forsvares hvis det kan effektivisere og forbedre matproduksjon, men f.eks så satt min med-passasjer over fjellet på mandag ukritisk og spurte Gemini om alle mulige spørsmål som dukket opp på vår ferd nordover. Da vi konkret spurte dette noe underutviklede KI-verktøyet hva som forårsaket den turkise fargen på sognefjellsvannene fikk vi til svar at det var algen Emiliania huxlei. Da måtte vi naturligvis følge opp med et spørsmål om Emiliania huxlei lever i ferskvann, hvorpå den svarte at nei kun i sjøvann. Hvordan vi kan implementere KI i høyere utdanning er også noe som i disse dager sees på, der slike KI-barnesykdommer som denne Gemini tydeligvis har kan være katastrofal for en stakkars student. Det er satt ned et nasjonalt utvalg, og innspill kan nå gis på hvordan KI-tek skal hjelpe oss med eksamener og vurderinger, tilpasning av læringsmål osv. Som en notorisk teknologisk tilbakestående person blir nok jeg dessverre en av de siste som livredd begir meg ut på KI-balletten, og har egentlig vært litt bekymret for dette. Henger jeg etter som underviser og forsker, blir jeg utkonkurrert og sett på som utdatert, og ikke minst blir jeg for lite produktiv uten en KI-kollega? Men kanskje er det like greit at noen av oss er litt trege. Det er jo tross alt også viktig å gi studentene generiske egenskaper som evnen til å konsentrere og fordype seg i forskjellige tidkrevende oppgaver. Bare da vil vi være forberedt når en KI-bot prøver å ta over verden!
Hilsen Aina
Aina-Cathrine Øvergård
Faggruppe fiskehelse