Av Dag L. Aksnes, Arild Folkvord og Jarl Giske
Vår gode venn og kollega, professor emeritus i marinbiologi, Thorolf Magnesen, er død, 72 år gammel. Han skal bisettes mandag 21. september kl 13 i Store kapell, Møllendal.
I perioden 1978 til 1988 utførte Thorolf sine hovedfags- og doktorgradsarbeider ved Institutt for marinbiologi, som den gang var lokalisert i Blomsterdalen. Temaet for disse arbeidene var grunnleggende studier av dyreplankton i Lindåspollene i Nordhordland. Disse studiene var opprinnelig knyttet til et større prosjekt med formål om å avdekke årsaker til de store variasjonene i den norske sildebestanden.
Thorolf sin store og vedvarende interesse for å omsette kunnskap til innovasjon og næringsutvikling viste seg allerede i studietiden. De som var med Thorolf på feltarbeid i Lindåspollene vet at han tidlig så seg ut lokaliteter som kunne egne seg til havbruk av såkalte «lavtrofiske organismer», dvs. organismer lavt i næringskjeden slik som østers, kamskjell og blåskjell. Lenge før doktorgradsarbeidet var ferdig, publiserte han artikler omkring mulighetene for å nytte dypvann i slikt lavtrofisk havbruk.
Havbruksinteressen ledet til at Thorolf i 1985 gikk inn som forsker på prosjektet «Yngelproduksjon og oppdrett av stort kamskjell» som førte til at han to år senere ble daglig leder i Biomarin AS som etablerte og driftet et klekkeri for skjellyngel i Øygarden.
Uavhengig av hvilken stilling Thorolf hadde, arbeidet han langsiktig og systematisk med sikte på å utvikle en skjellnæring i Norge. Over en ti-årsperiode fra 1986 til 1997 hentet han inn kunnskap om skjelldyrking fra Frankrike, Skottland, Japan, Irland, Orknøyene, Canada og Chile i tillegg til å arrangere en internasjonal konferanse om dyrking av skjell. I denne perioden var han også daglig leder for 4 start-up bedrifter. Hans store engasjement for næringsutvikling vises også i kraft av at han var styremedlem i Kvitsøy edelskjell AS og Norskjell AS. Videre førte hans aktiviteter til engasjement og veiledning av et stort antall hovedfags- og doktorgradsstudenter.
Thorolf ble i 1990 bedt om å komme tilbake til UiB for å delta i etableringen av Senter for miljø- og ressursstudier (SMR), og han ble fra 1991 kontorsjef og administrative leder og arbeidet tett sammen med SMRs direktør Ulf Lie for at senteret skulle oppnå sin målsetning. Dette gjorde han samtidig som har opprettholdt sitt engasjement for skjellnæringen. SMR ble etablert for å gjøre UiB bedre i stand til å møte de nye bærekraftsutfordringene gjennom tverrfaglig forskning, koordinering på tvers av institutt- og fakultetsgrenser og utvikling av nye forsknings- og undervisningsområder. SMR var altså et organisatorisk virkemiddel der den administrative ledelsen spilte en nøkkelfunksjon.
Etter 9 år ble stillingen hans omgjort til førsteamanuensis. Det er svært uvanlig at administrative stillinger omgjøres til vitenskapelige ved universitetene, men Thorolf var høyst uvanlig. Han beviste sin høye fagkompetanse ved at han noen år senere ble utnevnt til professor i marinbiologi etter en nasjonal evaluering. På den tiden var SMR blitt inkorporert i Institutt for biologi.
Et stort problem knyttet til dyrking av kamskjell i sjøen er begroing av kurvene de ble plassert i. Sekkedyret fikk særlig gode vekstvilkår og det ødela næringstilgangen for skjellene. Men Thorolf så at problemet også var en mulighet. I samarbeid med molekylærbiologiske forskere ved Sars-senteret så Thorolf her muligheten for stor-skala dyrking av sekkedyr med tanke på å utnytte sekkedyrets protein, men også dets unike cellulose i biomedisinske anvendelser. (Ideen om å dyrke sekkedyret dukket opp over en fredags-øl med folkene fra Sars-senteret).
Thorolf var en av gründerne og aksjonærene i det norske bioteknologiselskapet Tunichor AS. Selskapet ble stiftet i 2014 samarbeid med Universitetet i Bergen og NORCE Innovation AS om forskning og utvikling knyttet til marine ressurser. Thorolf og kollegaer i TuniChor søkte EU patent i 2010, og fikk dette innvilget en del år senere. Konsortiet fikk også Innovasjonsprisen som beste forskningsprosjekt fra BTO og Sparebanken1 i 2013 for arbeidet med sekkedyr. Dette arbeidet har blant annet ledet til utviklingen av det tilknyttede selskapet Ocean TuniCell, som produserer medisinsk nanocellulose utvunnet fra sekkedyr.
Thorolf var en iderik forsker som helt til det siste var aktiv med stadig nye prosjektideer, blant annet etablering av selskaper knyttet til bruk av nanoteknologi til vannbehandling (eks. Nanomar, https://nanomar.no/en). Inspirasjon til flere av Thorolfs prosjekter var knyttet til hans tette kobling til forskning og virke langs kystsonen og hans store engasjement innen akvatisk bioproduksjon. I den forbindelse ga hans posisjon som stasjonsleder for feltstasjonen vår på Espegrend, Marinbiologisk stasjon – fra 2015 til han pensjonerte seg – gode muligheter for samvirke både med næringsaktører, kollegaer og studenter. Selv etter at Thorolf gikk av med pensjon var han veileder for mange studenter som tok kurset «Forskningspraksis i biologi» med utgangspunkt i feltstasjonen.
Thorolf så mulighetene og potensialet i å ha tilgang til en bynær feltstasjon, og han arbeidet utrettelig for å sikre og videreutvikle stasjonen. Tidligere og pågående nasjonale og internasjonale forsknings- og infrastrukturprosjekter hadde tydeliggjort behovet og interessen for en slik stasjon, men Thorolf mente bestemt at man ikke kunne «hvile på laurbærene».
I forarbeidet til Stortingets vedtak om å opprette Universitetet i Bergen, ble det lagt stor vekt på at Vestlandet trenger forskning som skal forbedre livsvilkårene i regionen. Vår kollega og venn Thorolf vil bli husket for hans vedvarende engasjement— i studieårene, i næringslivet, i universitetsadministrasjonen og i forskning og undervisning — for at forskning skal komme til anvendelse, helst til verdiskapning som kommer samfunnet vårt og hele verden til nytte.