Ved innflygning til Bergen Lufthavn kan man observere et særdeles vakkert kyst- og fjordlandskap, med universitetets marinbiologiske stasjon (MBS) like ved.
Med fare for å ta denne naturgitte herligheten og plasseringen av stasjonen for gitt, kan det være betimelig å se det i sammenheng med kunstverket «BERGEN?». I en tid der vi der det må tas tunge og vanskelige valg grunnet dårlig økonomi ved BIO og UiB, foreslår jeg et nytt slagord til inspirasjon for våre videre strategiske valg, «WHY BERGEN?». For hva skal BIO og UiB satse på i fremtiden? Hva er våre naturgitte og komparative fortrinn? Enkel tilgang til et unikt kyst- og fjordmiljø med tilhørende biologiske ressurser tiltrekker seg store internasjonale forskningsgrupper og forskningsnettverk som ønsker samarbeid. For mange internasjonale fagmiljø er et tilhørende fagmiljø i Bergen et naturlig førstevalg for samarbeid innen det marine fagområdet.
Samtidig forventer samfunnet at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal levere relevant og god forskning og utdanning. Konkurransen i universitetssektoren er knallhard, både om de beste fagfolkene og midlene som skal til for å kunne gjøre en utmerket jobb. Utdanningsinstitusjonene kan ikke dekke alle fagfelt like godt. Da må man gjøre kloke strategiske valg. Hva er det da som tilsier at et gitt fagfelt bør satses på her ved BIO og UiB? UiB har en lang tradisjon og gode resultater å vise til innen marin forskning og utdanning. Det er også ett av få universiteter som også har dedikert høyere utdanning innen fiskeribiologi og forvaltning. Behovet er stort for utdanning av kvalifiserte kandidater som skal arbeide med muligheter og utfordringer ved kysten og i havet knyttet til bl.a. klimaeffekter, biologisk mangfold, havbruk og ansvarlig forvaltning og høsting av marine ressurser. Hvis ikke BIO og UiB tar dette samfunnsoppdraget som en selvskreven oppgave, hvem skal da gjøre det? Vi er dessverre i en situasjon der BIO ikke kan erstatte verdifull kompetanse som forsvinner ved pensjoneringer og avgang. Denne innsparingen rammer faglig tilfeldig, og er ikke forankret i en strategisk holdbar prosess. De marine fagmiljøene rammes særdeles hardt. Vi står i fare for å miste viktig kompetanse innen fagfelt der BIO og UiB burde være i første rekke til å ta et nasjonalt og internasjonalt ansvar. Vi må ikke glemme hvor vi er, hvem vi arbeider for, og hvilke muligheter vi har rett utenfor strandkanten. Vi kan heller ikke lene oss tilbake å tro at marine faglige samarbeidsmuligheter vil blomstre i fravær av egne ansatte. I det videre strategisk arbeidet oppfordrer jeg derfor alle til å reflektere over «WHY BERGEN?».
Mvh,
Arild Folkvord
Faggruppeleder for Fiskeribiologi og forvaltning og Marinbiologi