De fleste er vel nå klar over at forskningsstrategien til BIO i de kommende 10 år (?) er satsing på fagområder gjennom pensjoneringer, dvs den enkelte forsker som ikke pensjoneres vil få mulighet til å satse på langt flere fagområder enn tidligere. I tillegg vil hen få mulighet til å undervise på flere emner enn i dag. Men det slutter ikke med disse mulighetene da de også vil få mulighet til å skrive langt flere søknader om midler til forskning ved BIO slik at budsjettet ved instituttet kommer i balanse. Dette er en jobb for de som liker utfordringer da det som kjent bevilges mindre midler til NFR. Det som også er sikkert er at inntaket av nye studenter til studieretninger ved BIO ikke skal reduseres da en slik reduksjon vil redusere inntektene til instituttet samtidig som de gjenværende forskere får færre studenter å undervise og veilede.
Blant de studieretningen som få glede av disse nye utfordringene er blant annet fiskeribiologi og fiskehelse. Det «blå universitetet» liker å gi utfordringer til det vitenskapelige personalet innenfor viktige satsningsområder. I fiskehelse vil vi mangle tre stillinger i fiskefarmakologi, fiskebakteriologi og fiskevirologi i 2025, men dette kan vi løse ved for eksempel at den som gir histopatologien overtar virologien, og så tar den som gir parasittologi over histopatologien, og den som gir immunologien tar parasittologien…… og slik kan saken løses. Hvis vi skifter fagområde ofte nok vil vi alltid ha en som kan gi faget. Dette at den enkelte kommer til å dekke flere fagområder åpner også opp for at de kan søke prosjekter innenfor lang flere fagområder enn i dag. Flere prosjekter gir også mulighet for å ta opp flere masterstudenter, dvs en ren vinn-vinn situasjon. Hvis belastningen blir for stor og fører til tidlig pensjonering av enkelte så vil dette åpne for ytterligere nye muligheter for de som er igjen (hvis det er noen tilbake i gruppen).
Are
***
Are Nylund
Leder Faggruppe fiskehelse