Sommerferien nærmer seg nå med stormskritt, selv om det haglet da jeg syklet hjem på mandag. Som alltid har vi en veldig travel tid nå ved semesterslutt, hvor mange studenter har levert sine masteroppgaver og er klar for eksamen, mens studieseksjonen og veiledere leter febrilsk etter sensorer og bisittere. I faggruppen miljø- og havbruksbiologi har vi 11 studenter som skal ha eksamen nå i juni, noe som gir store muligheter for resten av instituttet til å lære litt mer om biologiske mekanismer og utfordringer i oppdrettsnæringen, en industri som blir stadig viktigere for nasjonen.
Forrige uke var jeg så heldig å bidra med foredrag på Michael Sars senteret sitt symposium, den tredje i rekken, som i år ble arrangert sammen med den Nordiske foreningen for utviklingsbiologi. En rekke internasjonale fremragende forskere deltok på konferansen over 4 dager på Media City Bergen. Det er fantastisk å se hvordan dette feltet har utviklet seg de senere årene og hvordan en bruker ulike modellorganismer, mange også marine, for å forstå grunnleggende biologiske mekanismer og tilpasninger. En slik komparativ tilnærming gir en ekstra dimensjon for å lære om bredden i biologien og se biologiske prosesser hos oss mennesker i en større sammenheng.
Det er også spennende endringer på gang for i mastergraden i biologi, hvor en tenker å «fjerne» de formelle studieretningene, men opprettholde eksisterende fagretninger og fagområder. Kanskje gir dette også en mulighet til å innlemme molekylærbiologi bredere ved BIO, som en form for krysspollinering. Våre studenter bør da kunne ta en «fagpakke» i molekylærbiologi i kombinasjon med biologi, f.eks. marinbiologi og bli molekylære marinbiologer. Bare en tanke som vår nye styrer kan ta med seg fremover.
Hilsen
Jon Vidar