Are Nylund, leder Faggruppe fiskehelse. Foto: privat
Finansiering av Universiteter
Nylig mottok jeg og andre medlemmer av Forskerforbundet invitasjon til forskningspolitisk seminar 2023: Ekstrem oppussing av kunnskapssektoren? Møtet skal holdes i Oslo 7 november. Skal universitetssektoren gis et løft (oppussing skal vel bedre tingenes tilstand og det kan være nødvendig da det er trange tider ved universitetene) eller er det forskningspolitikken som skal pusses på (kanskje økt fokus på mer næringsvennlig forskning og økt produksjon av studenter til lavere kostnad)?
Jeg har alltid likt ideen/myten om den humboldtske universitetsmodellen: Forskningen skal være fri og uavhengig, undervisningen skal være forskningsbasert,….. dvs et universitet beskyttet mot innflytelse fra religioner, staten, politiske partier, mektige økonomiske og sosiale særinteresse i samfunnet, og skiftende stemningsbølger. Min stilling er knyttet til profesjonsstudiet i Fiskehelse, dvs et studium som ble startet for å møte behovene oppdrettsnæringen har for kvalifisert personale med kunnskap om fiskehelse. Studiet ble startet i 1989, men det tok nærmere 15 år før en hadde etablert et godt fagmiljø innen fiske-bakteriologi, -virologi, -farmakologi, -immunologi og -histopatologi. Denne kompetansen eksisterte ikke i Norge før akvakulturnæring var godt etablert. I denne sammenheng er det viktig å huske at kapitalen til et universitet er det vitenskapelige personalet og kompetansen til de ingeniører som er knyttet til fagområdet. Dette er en kapital det lar lang tid og etablere innen nye fagområder, men kort tid å miste. Den viktigste finansieringskilden fiskehelseforskning er nå FHF, dvs at bevilgningene til nye prosjekt er nært knyttet til næringens umiddelbare behov for problemløsning. I de senere år har bevilgningen fra NFR til fiskehelse blitt betydelig redusert, og som alle vet, det er ingen forskningsmidler til drift ved BIO. Fiskehelseforskningen styres uten tvil av staten og mektige økonomiske interesser (dvs langt unna den humboldtske visjon).
Dagens bevilgningssystem for universiteter ble fastlagt i 2002 og er basert på følgende deler: a) Basisbevilgning (65,6 % i 2022), b) resultatbasert del gjennom åpen ramme (29,8 %, studiepoeng, kandidater, utvekslinger og doktorgrader), og c) resultatbasert del gjennom lukket ramme (4,6 %, konkurranse om disse midlene). I 2022 ble stortingsmeldingen: Styring av statlige universiteter og høyskoler, overlevert Kunnskapsdepartementet. Utvalget hadde blant annet som oppgave å: a) vurdere hvordan dagens statlige finansiering av universiteter og høyskoler tilfredsstiller de politiske målene, og foreslå endringer for måloppnåelsen, b) ta hensyn til regjeringens overordnede forskningspolitikk og politikk overfor andre sektorer, og c) komme med forslag som skulle kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. Denne tilnærmingen er ikke særlig humboldtsk og gi lite håp om økte budsjettrammer. Den humboldtske visjonen om at universitetene skal være uavhengig hviler på et syn om at dette i det lange løp vil være det beste for samfunnet. I dag er det vel vanskelig å hevde at universitetene drives etter denne visjonen. Hvis det akademiske miljøet ved universitetene skal få større innflytelse på prioritering av fagområder så må universitetene sørge for at deler av basisbevilgningen i større grad overlates til fagmiljøene (her hadde det vært en fordel med et kollegium valgt blant det vitenskapelige personalet og studenter, i stedet for et styre med politikere og næringsliv aktører).
Utvalget foreslo i rapporten at: Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjonering av høyere utdanning og at dagens fordeling av rammebevilgningene mellom institusjonene beholdes, samt at det over tid tilrettelegges for ytterligere styring av flere forskningsmiljøer. Utvalget mente også at det er særlig aktuelt å styrke forskningen innenfor de viktige profesjonsutdanningene for velferdsstaten, samt forskningen som bidrar til en god utvikling av arbeids- og næringsliv. Utvalget foreslår at styringen av universiteter og høyskoler forsterkes gjennom bruk av utviklingsavtalene, dvs utviklingsavtaler, sammen med etatsstyringen. Det er presentert fire ulike modeller for finansiering knyttet til utviklingsavtalene: 1)Den første innebærer tillegg eller kutt i basisbevilgningen basert på evaluering av resultater, 2) innebærer tildeling av friske, strategiske midler knyttet til gjennomføring av utviklingsavtalene, 3) strategiske midler til gjennomføring av utviklingsavtalen går gjennom øremerking av deler av rammebevilgningen, 4) mens det siste alternativet baserer seg på en løsere kobling mellom finansiering og utviklingsavtaler. Det kan synes om Ekstrem oppussing av kunnskapssektoren involverer økt politisk og næringsliv styring av forskningen ved universitetene, ingen økning av de økonomiske rammene, men styrking av forskning innenfor profesjonsutdanningene. Mantraet er: det som er godt for økonomien er godt for det norske samfunnet, – men er det også godt for miljøet, biodiversitet, og våre forpliktelser for kommende generasjoner?
Universitetsmiljøene må, etter min mening, gjennomføre omfattende endringer i sine prioriteringer, og kanskje må satsing på forskjellige fag innen biologi fordeles mellom universitetene hvor f.eks UIB satser på det marine. Når nye fagområder skal etableres må det prioriteres betydelige midler til slike satsinger, og i tillegg må deler av det eksisterende fagmiljøet ved institusjonen involveres i slike satsinger. Uten betydelig økninger i budsjettrammene betyr dette at noen fag må legges ned når nye skal bygges opp.
Til ettertanke
JP Paulsen 2007: Det er blitt stilt spørsmål ved det tradisjonelle Universitetets berettigelse. Problemene skyldes delvis at Universitetet, på grunn av sin økende samfunnsmessige relevans, har blitt overlesset med oppgaver, mål, deltakere, problemer og løsninger. Universitetet (ikke brukerne) har fått ansvaret for anvendelsen av kunnskap. Universitetet (ikke studentene) har fått ansvar for gjennomstrømningen av studenter. Samtidig er forventningene langt fra entydige og konsistente. De varierer fra krav om forskning i verdensklasse til krav om relevant yrkesutdanning og hjelp til regional næringsutvikling. [
God høstferie
Are
Vedlegg:
- Utdrag fra Indikatorrapporten av 17. mars 2022 – rapport fra ekspertutvalg om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler (Kunnskapsdepartementet) Les hele rapporten
- Kunnskapsdepartementets finansieringskategorier for høyere utdanning