Jeg har vært borte fra Marineholmen siden slutten av april 2022, først fire måneder på Statsraad Lehmkuhl over Stillehavet, og deretter på forskningstermin ved Universitetet i Helsinki. Returen til BIO som ny faggruppeleder for fiskeri og marinbiologi har vist seg til å være både spennende og full av små og store saker som skal tas tak i.
Vår faggruppe har ansvar for studieretningene «Marinbiologi» og «Fiskeribiologi og forvaltning». Revisjonen av disse studieretningene har vært diskutert en stund allerede. Årets antall nye studenter (ingen masterstudenter begynte på Fiskeribiologi og forvaltning) signaliserer kanskje også at tiden er overmoden for dette arbeidet.
Bærekraftsmål 14, Liv under vann, har som fokus å «Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». Dagens studenter har sterk interesse på bærekraftig framtid, og nettopp bærekraft er fundamentet av marinbiologi, fiskeribiologi og forvalting. Det er mange elementer i den nåværende kursporteføljen som bidrar til læring innen dette fokuset, men en fornying og modernisering er på sin plass.
Revisjonen av studieretningene skal foregå i løpet av dette studieåret, med involvering fra vår faggruppe og de viktigste arbeidsgivere for masterstudentene vi utdanner (for eksempel Havforskningsinstituttet), andre kolleger på BIO og UiB – og kanskje også våre søsterinstitutter ved andre universitet.
I en drømmeverden vil en slik revisjon pågå slik at vi finner først ut hva det er vi ønsker at våre ferdige masterstudenter skal kunne, hva slags enheter (kurs) disse kunnskapene og ferdighetene skal undervises i, og hvem som tar ansvaret for hvilket kurs. Men som alle vet, all vår aktivitet er nå sterkt påvirket av den økonomiske situasjonen vi og hele sektoren er i, og det er stor usikkerhet om og når vi muligens får nye kolleger som kan delta i undervisningen.
Akkurat som MatNat fakultetsstyre og de fleste av oss, er jeg også bekymret for «at avgang i vitenskapelige stillinger treffer tilfeldig for de instituttene som nå må redusere lønnsbudsjettet og dermed ikke har anledning til å tilsette nye innenfor strategisk viktige områder». Men selv om avgang treffer tilfeldig, har vi egentlig rimelig god peiling på når det er sannsynlig at våre ansatte kommer til å pensjonere seg.
Analysen av BIO sin bemanning i henhold til pensjoneringer har begynt, men slik den står nå har man i stor grad konsentrert seg om hvem som skal erstatte undervisningen i nåværende kurs når dagens underviser pensjonerer seg. Her tenker jeg at vi kan jobbe smartere og mer framtidsrettet:
Verden står ikke stille, og det er derfor ikke gitt at den kursporteføljen vi har nå er den som vi skal opprettholde for framtiden.
Økonomien dikterer at vi bør ha større kurs, og ikke har råd til kurs med veldig få studenter. Men i tillegg bør vi se på hva som er de aktuelle problemstillingene, teoriene, metodene og teknikkene nå og i nær framtid som studenter bør lære om.
Vi bør se instituttets undervisning under ett. Hvordan kan vi jobbe smartere i lag? For eksempel er økologiske, evolusjonære, og atferdsteorier samt modelleringsprinsipper like i ulike systemer, så kurs kunne i tillegg til felles teori/metode bruke både marine og terrestriske eksempler slik at studenter fra flere retninger kunne ta samme kurs.
Mulighetene er mange, og derfor trengs det en faglig-strategisk prosess som sikrer best mulig bidrag fra alle våre gode kolleger på BIO. Det er klart at en slik oppdatering av kursporteføljen tar tid som vi føler vi ikke har, men alternativet om vi ikke gjør noe er at vi kan ende opp med en tungdrevet portefølje som skal fordeles på stadig færre undervisere. Om vi ikke planlegger i tide kan tilfeldighetene dermed få enda mer makt. Det tror jeg ingen av oss er tjent med.
Hilsen Katja
***
Katja Enberg
Gruppeleder, Faggruppe Fiskeri- og marinbiologi