Siden dette er min første leder, starter jeg med en oppsummering. Årene siden 2016 har kommet med store endringer for det molekylærbiologiske Fagmiljøet. Vi har sett store utskiftinger av personell på alle nivåer, og til tross for ansettelse av dyktige og hardtarbeidende kollegaer har vi periodevis vært sterkt underbemannet. Vi så antydning til en ny stabilitet i staben for noen år siden, dog med lavere bemanning enn tidligere. Men så kom korona og ytterlige kutt. I denne perioden har det vært svært utfordrende å opprettholde både kursporteføljene, og bachelor og mastergraden som ligger under MOLs ansvar, til tross for fokusert arbeid med å tilpasse kursporteføljen og jobbe mer effektivt med hvert kurs. Likevel har vi gjort vår jobb også på forskningssiden, ved å publisere studier og tiltrekke oss ekstern finansiering.
Det nye året startet med tentativt gode nyheter; prognoser for BIOs økonomi har tatt et kraftig hopp på omtrent 5 millioner i riktig retning. En viktig faktor i dette, blir jeg fortalt, er at den eksternfinansierte aktiviteten er på et oppsving. La oss takke de som har gjort det mulig, og håpe at vi greier å opprettholde dette fremover, til tross for endringene vi går gjennom. Apropos til dels brutale endringer: De økonomiske gevinstene av arealsammenslåingen ligger foran oss, noe som gir grunn til optimisme. Men det gjør nok også flere vanskeligheter. Når det gjelder det viktige buzzordet effektivisering har jeg bokstavelig talt notert meg at fra mitt gamle kontor og til kaffemaskinen var det 58 skritt; det tilsvarende tallet fra mitt nye kontor er bare 49 skritt. De som kjenner mine kaffevaner, skjønner sikkert at dette gir en klar og tydelig økning i effektivitet. Dette skriver jeg til tross for faren ved å – kremt – tråkke på et brennbart tema.
Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne kaste inn en brannfakkel. Sammenslåingen av MBI og BIO skulle markere en satsning på molekylær livsvitenskapene. Vår egne strategiplan etterlyser også mer samarbeid innad på BIO rundt molekylærbiologisk forskning og undervisning. Vi vet også med stor sikkerhet alle at satsninger hvor en får tilført friske midler og arbeidskraft er vanskelig å se for seg i dagens finansielle klima. Slik jeg ser det, er det derfor bare én måte å oppfylle disse målene på. Det er å se all molekylær aktivitet innad på BIO under ett uavhengig av faggruppetilhørighet, og se etter måter å fortette innsats og ressurser på en måte som kan styrke fagområdet, både når det gjelder forskning og undervisning. Hva en slik prosess vil munne ut i av endringer med hensyn til organisering, infrastruktur, lokalisering av personer og forskningsgrupper, og fordeling av undervisningsansvar skal en ikke forskutter. Dette må besvares i en strukturert og åpen prosess som involverer alle som er berørt. Men det virker nokså klart at dersom instituttet ikke tar et aktivt grep for å håndtere situasjonen, vil vi se en ytterligere svekking av fagfeltet i tiden kommer, stikk i strid med intensjonene bak instituttsammenslåingen og instituttets nylig vedtatte strategi.
Jeg runder derfor av denne lederen med å ta til orde for at instituttet initierer en prosess som involverer alle de molekylærbiologisk orienterte miljøene ved instituttet, uavhengig av faggruppetilhørighet, for å kartlegge hva som kan og bør gjøres for å sikre at vi har et bærekraftig og levedyktig molekylærbiologisk forsknings- og undervisningsmiljø også i framtiden.